onsdag 24. september 2008

Går strømprisene til himmels i vinter?


Hvis det er riktig som noen ”eksperter” sier kan vi risikere at strømregningen for vanlige folk stiger med ca. 10.000 kr. på et år. Der ser vi resultatet av ”det frie marked”! Etter at politikerne sa fra seg styringen med kraftindustrien, skal altså vanlige folk måtte lide for at de ulike kraftselskapene maksimerer profitten sin.

Hele EØS-regimet er et helvete for det norske folk. Fri flyt av varer og tjenester, her inkludert elektrisk kraft, betyr at vi (nordmenn) ikke har kontroll over våre egne naturressurser, men må forholde oss til et ”kraftmarked” på europeisk nivå, et Europa som i dag inkluderer store, fattige øst-europeiske land som er tilbakeliggende både sosialt og politisk.

Norske politikere har rett og slett solgt arvesølvet gjennom EØS-avtalen. Vi har ikke lenger kontroll, men er overlatt et ”marked” der store selskaper gjør som de vil med forbrukerne. Igjen er det vi – arbeidsfolk, som må betale prisen.

Jeg blir rett og slett rasende forbanna over å høre tullpreiket fra middelklassepolitikerne som gnåler om å spare strøm. Vet de ikke at svært mange vanlige folk kun har mulighet til å varme leilighetene med elektrisk strøm? Har de også glemt at de for få år siden oppfordret folk til å hive ut vedovner og oljefyrer av husene pga. miljøet?

Igjen får vi bekreftet hvor fjernt den politiske eliten står fra vanlige folk. Det er skremmende at vanlig lønnsmottakere skal lide for elitens blinde tro på ”markedet”. Vi har bare en oppfordring å komme med: Ta tilbake kontrollen over kraftmarkedet og sørg for at det norske folk kan varme husene sine med billig, miljøvennlig strøm!

onsdag 10. september 2008

Superegoister kaster seg ut fra fjellveggen


Så har enda en basehopper hoppet for siste gang. Denne gangen fra Trollveggen. Visstnok skal flere hundre basehoppere årlig trosse forbudet mot å hoppe i Trollveggen. De driter rett og slett i forbudet og hopper likevel. Flere ganger har politi og redningsmannskaper satt sitt eget liv på spill for å redde ned hoppere som sitter hjelpeløse på ei fjellhylle. Anstendige mennesker hjelper nemlig folk i nød, det er rett og slett vanskelig å la være, selv om drittsekkene på fjellhylla ikke fortjener å bli reddet.

For dette er rett og slett drittsekker. Superegoister. Det eneste som betyr noe er å dyrke sin syke hobby, å ”teste grensene”. Når det så går galt (og det gjør det stadig vekk), må noen sette livet på spill for å redde disse pappaguttene ned. Slik at de kan klatre opp og hoppe på nytt … At de setter andre menneskers liv i fare er nemlig noe disse drittsekkene av noen superegoister ikke bryr seg om.

Slik vil det fortsette til den dagen kommer da noen setter foten ned og sier at nok er nok. Så kan vi stå ved fjellets fot og speide med kikkert på at pappagutten sulter eller fryser i hjel der oppe på fjellhylla. Kanskje kan noen av disse andre kamikazehopperne lære noe av eksempelets makt?

Eller kanskje ikke. Disse folka er rett og slett for dumme til å forstå hvor grensa går. ”Pappa” har jo alltid kommet og ordet opp når ting har gått galt her i livet.

tirsdag 9. september 2008

Hvorfor Arbeiderklassen?


Noen har spurt hvorfor bloggen heter Arbeiderklassen. Hvem tilhører arbeiderklassen i dag? Er det i det hele tatt noen som regner seg for å tilhøre arbeiderklassen lenger? Er ikke hele problematikken lagt død?

Vi mener nei. Det er fremdeles forskjell på folk. Det er forskjell på en ansatt og en sjef/eier. Det er forskjell på en vanlig mann og en toppsjef. Det ser vi for eksempel stadig vekk i pressen når oppslag om opsjoner og bonuser lekker ut, gjerne etter at en toppsjef har gått i baret og dummet seg ut, eller har gjort en dårlig jobb og må gå. Hvis jeg (eller du) gjør en dårlig jobb får vi kjeft, eller i verste fall fyken. Når en slik toppleder gjør en dårlig jobb får han gjerne et par årslønner ekstra.

I tillegg har vi fått det jeg nærmest vil betegne som en snylteklasse. Det er de som ”jobber” med helt irrelevante ting, for eksempel en masse tullejobber innen byråkrati og media. Dette er gjerne universitetsutdannede folk som bruker tiden sin på å moralisere over andre. Her finner du paragrafrytterne i offentlig sektor, moralistene i media, levebrødspolitikere, alle de tusenvis av ansatte i en uhorvelig mengde organisasjoner som forfekter særinteresser.

Felles for disse er at ingen vil legge merke til om de kommer på jobb eller ikke. De har rett og slett ingen egentlig funksjon. Det til forskjell fra oss i arbeiderklassen, vi som produserer eller yter noe.

Derfor denne bloggen. Det trengs en kanal som kan snakke arbeiderklasseverdier. Med slike verdier mener jeg ærlighet, rederlighet og klar tale. Uten sensur og politisk korrekthet.

tirsdag 2. september 2008

Er det fattige i Norge?


Er det fattige i Norge? Unnskyld at vi spør. Men alt pratet om ”kamp mot fattigdom” får oss til å stusse. Etter vår oppfatning er det minst et par generasjoner siden vi kunne snakke om egentlig fattigdom i Norge, likevel hører vi stadig at regjeringen fører ”kamp mot fattigdom”.

Noen faller utenfor. Rusavhengige helst. Hvis du bruker alle pengene dine på alkohol eller narkotika har du ikke penger til hus og bil. Men er du fattig av den grunn? Nei, selvsagt ikke. ”De fattige” i Norge er jo selvforskylt fattige. De har penger i utgangspunktet, men pengene brukes til alt annet enn å sikre bolig og mat på bordet.

Det er derfor ikke så rent lite provoserende å høre politikere og andre snakke om ”kamp mot fattigdom”. Skulle rusmisbrukere få mer penger mellom hendene vil det bare føre til mer rus, ikke til mindre ”fattigdom”. Disse menneskene klarer ikke å ta vare på de mulighetene samfunnet gir dem, de er fanget i sitt misbruk.

Skal vi hjelpe dem nytter det ikke å pøse på med penger. Det som trengs er behandling og rehabilitering. De fleste rusmisbrukere mangler motivasjon til å gjøre noe med misbruket. Derfor er tvangsmessig behandling veien å gå. En rask, sjokkartet avrusning i en fengselslignende institusjon, etterfulgt av en lengre periode fysisk arbeid vil få de fleste på rett kjøl. Slik kan vi hjelpe 90% av rusmisbrukerne tilbake til fungerende samfunnsborgere.

Men tør politikerne skrive ut en slik resept? Eller vil de bare fortsette å pøse ut penger til rusmidler for rusmisbrukere og kalle det ”kamp mot fattigdom”?