At menn og kvinner ikke alltid er på samme planet har vel alle opplevd. Men er det ikke påtagelig hvor mange kvinner det er som nå om dagen flokker seg rundt ”det alternative”? Det er nok å nevne en viss prinsesse … I forhold til slike er vi ikke engang i samme univers!
For det er jo helst kvinner som tror på dette. Healing, alternativ medisin, rare varianter av alle slags religioner … dette appellerer tydeligvis til den kvinnelige psyken. Det er stort sett de samme kvinnemenneskene som også spiser økologisk mat – kan det være en sammenheng her? At økologisk mat gjør deg litt bløt i nøtta? Og de samme kvinnfolka bruker gjerne fritida si på å stelle for hjemløse katter, mens mann og egne unger kommer i 3. og 4. rekke. De er blitt alternative i hodet.
Mannfolk glimrer stort sett med sitt fravær på disse åndemaningssesjonene som prinsessen og hennes like arrangerer. Mannen er vel generelt mer rasjonell og mindre lettlurt enn kvinnen. Kvinner snakker gjerne om sin intuisjon – et uforklarlig fenomen som i deres egne øyne gjør dem mer følsomme enn den ufølsomme mannen.
Det var lettere før. Gud var mann, det var det ingen tvil om. En streng mann til og med. Så kom feminismen på 1960-tallet og Gud ble plutselig mer feminin han også. Nå har vi kvinnelige biskoper og Gud fremstår mer som en kvinnelig sosionom.
Nei, give me that Old Time Religion anytime, heller enn dette nyreligiøse skvipet! De Ti Bud blei tross alt hogd ut i stein, et skikkelig stykke mannfolkarbeid som ingen kvinne vil kunne gjøre etter!
