Steng Litteraturhuset i Oslo!

Dette innlegget er skrevet spontant etter Dagsrevyens portrettintervju med Aslak Sira Myhre, sendt på NRK i kveld. Som skattebetaler føler jeg bare en sterk vemmelse ved tanken på at offentlige midler finansierer denne personens eksistens. Han er vel selve kroneksempelet på hvorfor denne bloggen ble lansert i sin tid: La middelklassen finansiere rødvinsbabbelet sitt selv!

Sira Myhre er altså daglig leder av dette kulturhuset i hovedstaden, et sted som tydeligvis er elsket av kultur- og politikerfiffen, og som brukers som møteplass for uendelige diskusjoner av perifer interesse, men som selvsagt er sikret massiv pressedekning takket være utallige venner i Oslos incestuøse medieverden.

Sira Myhre er jo sønn av fagforeningspampen Eldar Myhre, og pretenderer enda å kalle seg kommunist. Denne salongradikaleren har aldri hatt et ordentlig arbeid, men har takket være sine talegaver og manglende personlige innsikt gått fra det ene betalte vervet etter det andre. I dag er han altså leder for denne plapremaskinen, like langt fra virkelighetens verden som han alltid har vært.

Denne jyplingen er visst blitt 40 år, men han snakker fremdeles som en gymnasiast på 18. Uten evne til selvrefleksjon og ideologisk selvkritikk. Som leder i minipartiet RV skulle denne pratemakeren for noen år siden lede arbeiderklassen ut i revolusjon. Partiet RV er vel kanskje det parti i landet som har lavest oppslutning blant arbeidsfolk!

Frekkheten kjenner ingen grenser. Skamløsheten ikke heller.

Kunstnerne sliter

Vi har selvsagt ingenting imot kunst. God kunst. Malerier kan være pene og dekorative. Skulpturer kan med hell plasseres ute. Men mye av det forståsegpåerne setter pris på tror vi er ganske uforståelig for folk flest.

Nå leser vi med et flir om munnen at våre minst folkelige og mest studerte ”kunstnere” sliter … med å provosere! Avgangsstudentene i Kunstfag, Ingrid Holand (t.v.) og Cecilie Lind har laget et ”kunstverk” som viser dildoer tilpasset barn! Dette skal angivelig være en kritikk av seksualiseringen av barn i mediene.

Men det mest sjokkerende av alt: Lind har ikke fått noen reaksjoner! Ikke en eneste!!!

–Jeg ble advart av professor og veileder om at reaksjonene kunne bli sterke. Derfor har jeg skrevet en forklaring bakpå dildopakkene, for å dempe sinnene. Men jeg har ikke fått noen reaksjoner i det hele tatt, sier Cecilie Lind til Aftenposten.

Vi får bare beklage ovenfor kunstneren (og hennes professor) at reaksjonene har uteblitt. Vi var faktisk ikke klar over at kunstverket fantes før vi med egne øyne så det på nettet. Hadde vi blitt invitert til åpningen hadde vi selvsagt blitt skikkelig provosert. Jeg tar faktisk ikke ansvar for hva vi kunne funnet på, om vi hadde blitt invitert. Men vi tror det hadde blitt skikkelig, skikkelig … uskikkelig, og garantert skandaløst.

På vegne av vanvittig mange: Ta hele kunstverket og stikk det opp i …!?%§#.

Må du være sur for å få statsstøtte?

Veldig mange av våre bekjente liker dansebandmusikk. Grunnen er enkel: De får så innmari godt humør av den musikken!

Du ser aldri et surt ansikt når det arrangeres dansegalla i idrettshallen. Folk kommer fra fjern og nær for å kose seg, drikke litt, og danse til den sene nattetime. Du ser aldri noen sure folk som sløver i krokene, nei alle svinger seg i dansen og har det innmari gøy sammen.

Så hvorfor er det slik at staten gir millioner til jazz og klassisk musikk, og ikke til dansebandmusikk? Du skal lete lenge etter surere tryner enn de du ser på jazzfestivaler eller i konserthus (dette vet vi for vi ser det på tv hvert år). Er det ikke fint nok å smile og le og kose seg? Skal du være nødt til å se sur ut for å få statsstøtte?

Problemet er vel at du må tilhører middelklassen eller overklassen for å få statsstøtte. Tilhører du arbeiderklassen må du betale billetten din selv. Og hva skal vel egentlig glade og fornøyde folk med statsstøtte? Det er vel sånn de tenker disse som jobber i departementet.

Dansebandmusikk er folkelig musikk – svingende og fengende melodier, enkle tekster, flott fremført av pent kledde musikere. Dette vil folk ha!

Men det er ikke fint nok for kultureliten. Der er visst kriteriet at jo færre folk som kjøper varen, jo mer penger bevilges fra staten. Rene bakvendtland altså. Der kan som kjent alt gå an!

Liker du opera? Da må du være homo!

Fordi det er bygget et nytt Operahus i Oslo til flerfoldige milliarder kroner skal det plutselig ha blitt populært å gå i operaen. Billettene skal visstnok gå unna som bare det. Hørt slikt vås?

Arbeiderklassen har aldri bedt om noen ny opera. Det er uansett bare Oslofolk som kan gå i operaen, så resten av landet er ekskludert. Arbeidsfolk vi har snakket med i hovedstaden har aldri vært i operaen og sier de heller aldri kommer til å gå der, unntatt oppe på taket for å se på utsikten. Tvert imot, alle vi har snakket med sier de skifter kanal hvis det er et operaprogram på tv, eller de raskt skifter radiokanal hvis noe slikt møl kommer ut av radioen.

Operaen er rett og slett snobbegreier som arbeidsfolk aldri har hatt noe forhold til eller har likt å høre eller se på. Et typisk overklassefenomen som kultureliten svermer rundt. At det også danses ballett i operaen sier egentlig det meste, alle mannlige ballettdansere er jo homo. Operaen er for snobbete kvinner og homofile menn.

Hvor mye annet kunne vi ikke fått for fire milliarder?
Mer motorvei for eksempel.