Ny utlysning i Språkrådet

Norge er som kjent ”et av verdens rikeste land”. Rikt nok til å holde seg med et eget Språkråd – et slags språkpoliti, men uten myndighet til å verken å fengsle eller bøtelegge dårlig språkbruk. Heldigvis. I verdens rikeste land har vi råd til å holde oss med et slikt organ, skulle bare mangle.

En direktør med navnet Sylfest Lomheim skal gå av. En direktør med et slikt navn kan det ikke være lett å erstatte. Å finne Sylfest Lomheims etterfølger jobbes det derfor intenst med inne i Oslo. Godt for oss ”på gølvet” å vite det, tror ikke vi hadde sovet godt om natta hvis landet plutselig skulle stå uten en slik direktør.

I påvente av at rett kandidat skal takke ja til jobben har kulturdepartementet fått Sigfrid Tviekkja (!) til å vikariere midlertidig.

Sylfest Lomheim … Sigfrid Tviekkja … nå skjønner vi hvor vanskelig det må være å finne en verdig kandidat. Hvem kan toppe disse?

Dette brukte jeg lunsjpausen til å gruble over. Så sto det plutselig klart for meg hvem den neste Direktøren må bli: Hvem andre enn Balle Klorin - lederen av Norsk Supperåd, et organ med 400-500 ansatte. Han har solid ledererfaring, er vant til å lede komplekse organisasjoner og er attpåtil medievant. En soleklar kandidat.

Sylfest Lomheim … Sigfrid Tviekkja … Balle Klorin …. Det virker helt opplagt på meg.

Statsråd snakket utenfor manus, det måtte gå galt

Først bør vi berømme regjeringen for at den tar ansvar for et inkluderende arbeidsliv og gir folk med nedsatt arbeidsevne en sjanse. Noen annen grunn til at Hanne Bjurstrøm er arbeidsminister kan vi vanskelig se.

Ministeren, som ellers har gjort seg mest kjent pga. en 2 måneders sykemelding fordi hun har vært ”svimmel”, hadde ikke før kommet tilbake i arbeid før hun plumpet uti med en tåpelig og nedlatende uttalelse. På en konferanse NHO denne uka arrangerte i Operaen la hun tankeløst til noen ord som ikke sto i manus, og slengte dritt om folkets godstol nr.1: Stresslessen - en stol tusenvis av arbeidsfolk tilbringer fritida si i etter en lang dags hardt arbeid.

For Bjurstrøm er dette møbelet ”utrendy” og ”70-talls”, hvilket – direkte oversatt betyr: Stygg og smakløs. At hun på denne måten avslører sin snobbete, øvre middelklassepreferanse og hetser det arbeidsfolket hun vitterlig skal representere som AP-statsråd, falt henne ikke inn. Før etterpå. Siden de fatale ordene falt har hun prøvd på brannslukking i kjent stil. Men skaden er skjedd, og hun er avslørt som det hun vitterlig er: Enda en middelklassesnobb feilplassert i en nøkkelposisjon.
Hun kan sikkert få noen trøstens ord av statsministerfruen Ingrid Schulerud, som for et par år siden kom med uttalelsen: ”8 av 10 hjem jeg besøker har motemøbler”. Arne Jacobsen-stoler, Alessi-kanner og PH-lamper er normalt inventar blant den øvre middelklasse i hovedstadens bedre strøk.

Men stakkars, de vet vel ikke bedre disse to, så dårlig som de kjenner folket. I arbeiderklassen sitter vi i Stresslessen med stolthet. Kanskje ikke det mest fancy møbel, men jækla god å sitte i. Så kan de to damene slappe av i hver sin ukomfortabel Arne Jacobsen-stol: Jækla dyr og jækla dårlig å slappe av i. Men som kjent: For overfladiske folk er overflaten viktigst.