fredag 7. januar 2011

Statsråd snakket utenfor manus, det måtte gå galt


Først bør vi berømme regjeringen for at den tar ansvar for et inkluderende arbeidsliv og gir folk med nedsatt arbeidsevne en sjanse. Noen annen grunn til at Hanne Bjurstrøm er arbeidsminister kan vi vanskelig se.

Ministeren, som ellers har gjort seg mest kjent pga. en 2 måneders sykemelding fordi hun har vært ”svimmel”, hadde ikke før kommet tilbake i arbeid før hun plumpet uti med en tåpelig og nedlatende uttalelse. På en konferanse NHO denne uka arrangerte i Operaen la hun tankeløst til noen ord som ikke sto i manus, og slengte dritt om folkets godstol nr.1: Stresslessen - en stol tusenvis av arbeidsfolk tilbringer fritida si i etter en lang dags hardt arbeid.

For Bjurstrøm er dette møbelet ”utrendy” og ”70-talls”, hvilket – direkte oversatt betyr: Stygg og smakløs. At hun på denne måten avslører sin snobbete, øvre middelklassepreferanse og hetser det arbeidsfolket hun vitterlig skal representere som AP-statsråd, falt henne ikke inn. Før etterpå. Siden de fatale ordene falt har hun prøvd på brannslukking i kjent stil. Men skaden er skjedd, og hun er avslørt som det hun vitterlig er: Enda en middelklassesnobb feilplassert i en nøkkelposisjon.
Hun kan sikkert få noen trøstens ord av statsministerfruen Ingrid Schulerud, som for et par år siden kom med uttalelsen: ”8 av 10 hjem jeg besøker har motemøbler”. Arne Jacobsen-stoler, Alessi-kanner og PH-lamper er normalt inventar blant den øvre middelklasse i hovedstadens bedre strøk.

Men stakkars, de vet vel ikke bedre disse to, så dårlig som de kjenner folket. I arbeiderklassen sitter vi i Stresslessen med stolthet. Kanskje ikke det mest fancy møbel, men jækla god å sitte i. Så kan de to damene slappe av i hver sin ukomfortabel Arne Jacobsen-stol: Jækla dyr og jækla dårlig å slappe av i. Men som kjent: For overfladiske folk er overflaten viktigst.

mandag 27. desember 2010

Er 60 års aldersforskjell for mye?


Regner med at noen har fått med seg at Hugh Hefner (Playboyeieren) har gifta seg på nytt. Han er blitt 84. Den nye kona er 24, og ja … hun er tidligere Playboypike. Hører jeg folkets gratulasjoner?

Nei, regner med at de fleste synes at dette er sprøtt, snarere enn søtt. Mens de fleste kan skjønne at gamlingen slår til når han har sjansen på en 24-årig blondine, kan vel ingen mistenke henne for annet enn uedle motiver. I bytte får hun rikdom og berømmelse. La oss bare innse det: For kvinner er det mer enn nok. Da kan de holde ut litt tafsing fra en gamling.

Personlig vil jeg ikke klandre verken den ene eller den andre her. Begge har sine høyst rasjonelle motiver, og det mener jeg vi skal respektere. Derfor ønsker jeg dem lykke til! Hugh Hefner var tross alt gift med en eldre dame på 48, så at han ønsker en yngre modell (halvparten så gammel) er forståelig.

Noe annet er det selvsagt når menn fra den norske arbeiderklassen gifter seg med vesentlig yngre kvinner. Da må de regne med skeive blikk fra omgivelsene. Jeg tenker selvsagt på norske menn som er sammen med damer fra utlandet, det er gjerne da aldersforskjellen kan være stor. Selv kjenner jeg til mannfolk på over 60 som har forhold til damer i 20-åra. Min påstand er at begge parter er happy med dette. Begge gir og får. Hvem har da rett til dømme slike forhold nord og ned? Men det er akkurat det som gjøres.

Da glemmer man lett at ekteskap (og parforhold) historisk sett har vært inngått utifra rasjonelle motiver, fordi begge parter har sett seg tjent med det. Myten om den evige forelskelse har jaggu skapt mye ulykke. Nei, det er min påstand at bak ethvert vellykket forhold må det ligge en stor porsjon rasjonell tankegang. Altså, at begge parter ser seg tjent med forholdet.

Når norske menn på over 60 får seg damer i 20-åra er det nettopp dette som er grunnlaget: Mannen får kose seg med en fin dame, mens hun gjerne sikres økonomisk trygghet. Hvem kan fordømme dette? Slik har verden alltid vært, og sannsynligvis vil den fortsatt være.

Dama til Hugh Hefner oppfører seg ikke annerledes, ikke gamlingen heller.