Sikkerhetshysteri på flyplassen

Hvilket latterlig skuespill vi må finne oss i hvis vi skal driste oss opp i et fly! Som en følge av terrorangrepene mot USA for snart 10 år siden blir vi sikkerhetssjekket på lang rekke, der hvite, ærlige skattebetalere vær så god må legge sine toalettsaker til allmenn skue, og legge buksebeltet pent på et rullebånd – med akutt fare for at buksa skal falle ned på anklene! Her kan Al Qaida notere seg for full seier – de har lykkes i å plante en irrasjonell frykt som har spredt seg like opp her til Nordpolen.

Selvsagt må man ha en viss sikkerhet med hva og hvem som slipper opp i et fly. Men måten sikkerhetskontrollen fungerer på i dag er latterlig ressurssløsing. Hvite, norske statsborgere bør ha fritt leide gjennom sikkerhetskontrollen. Det riktige ville selvsagt være å sjekke de passasjerene som potensielt sett kan være en trussel, og så la bestemor fra Nord-Norge slippe gjennom uten å stusse.

Passasjerer med pass fra et land i Midt-Østen kan sjekkes. Likeledes passasjerer som ser ut som om de kommer fra Midt-Østen. Skulle det dukke opp en Mohammed eller Ahmed fra et land utenfor Midt-Østen bør selvsagt også han sjekkes. Alle andre bør ha fritt leide om bord, uten frykt for å bli fratatt tannkremtuben sin av overivrig sikkerhetspersonell!

Rasisme? Langt ifra. Det er ren rasjonalitet og et tiltak som vil fungere ressursbesparende både økonomisk og tidsmessig.

Gutter: Ta deres forhåndsregler!

Skulle det i år også bli noen varme sommerdager gjelder det for norske gutter og menn å ta sine forhåndsregler. Det skal ikke mer enn litt ubetenksomhet til før ulykka rammer, med konsekvenser som kan bli skikkelig trasige for noen og enhver!

Det er lett å la t-skjorta falle, selv på en utendørs restaurant, om sola skulle bli for varm. Vi gutter og menn vet at dette ikke betyr noe annet enn at vi ønsker litt sol på overkroppen. Men tenk på hvilke signaler du da sender ut! Både modne kvinner og unge jenter kan nemlig tolke dette som signaler på lettsindighet og en invitasjon til intim kontakt. Skulle dere merke uønsket oppmerksomhet fra vilt fremmede kvinner er det bare å ta på seg skjorta igjen og sette seg trygt i skyggen. Særlig vi muskuløse menn kan lett bli ofre for slik uønsket oppmerksomhet. Skygg banen med en gang!

En annen farlig situasjon inntreffer gjerne ut i de sene timer da folk flest er på vei hjem til sin egen seng. Flere har da opplevd å få spontane invitasjoner til å bli med på såkalte ”nachspiel” – som ikke er noe annet enn invitasjoner til mer alkohol og intime kontakter. For all del: Ikke la deg lure! Mange menn har blitt utnyttet på det groveste av listige kvinner i alle aldere, som på mest utspekulerte vis har utnyttet en sårbar mann (som gjerne også har fått sin kritiske sans svekket som følge av en viss promille). Dagen derpå har flere opplevd å bli oppsøkt av politiet i sin egen bopel, etter at kvinnen som først var så snill og kjærlig plutselig er forvandlet til en hevngjerrig mannshater. Det finner mange kvinnelige Mrs. Jekyll og Mrs. Hyde!

Skal man få noen solstråler på kroppen og samtidig kanskje nyte en kald øl eller to anbefaler jeg rett og slett at man finner seg en fredelig plett for seg selv, uten kvinnelig selskap. Da slipper man attpåtil å bli tytet ørene fulle av trivielt mas.

Middelklasseignorant tramper i salaten

Sosiolog Trond Blindheim, rektor på noe som heter Markedshøyskolen, har avslørt hvor lite han skjønner av landet han bor i og hvor dårlig han kjenner sine egne landsmenn.

- «Hurtigruten - minutt for minutt» er valium-tv. Det er ikke redigert, ikke klippet og det er ingen ordentlig journalistikk. Det er like kjedelig som de gammeldagse pausefiskene. Hvor er høydepunktene? Det er platt og intetsigende, sier Blindheim til Dagbladet.

Denne taleføre representanten for den bablende middelklassen ergrer seg over NRK2s sensasjonelle tv-suksess. Det er i hans øyne helt uforståelig at folket benket seg for å se Hurtigrutens ganske langsomme ferd opp langs Norges kyst, innlagt 36 anløp til mellomstore og små norske tettsteder.

- Det er ikke noe vakkert når de kommer til havnene. Det er skur med bølgeblikktak, shoppingsentere. Det er stygt de fleste stedene de kommer inn til land. Det er som 17. mai på gamlehjemmet, der folk sitter og ser på togene og innslagene fra forskjellige deler av landet. Det er veldig ofte sånn kjedelig arkitektur. Samlingspunktet er en bensinstasjon og indremisjonskafeen, men folk synes det er vakkert, sier Blindheim.

Denne sosiologen sa følgende: Jeg har sett en times tid tilsammen av programmet på macen min.

For ordens skyld forklarer Wikipedia sosiologiens metode på følgende måte: Det sosiologiske arbeidet består i å undersøke samfunnet, i alle dets deler, og så prøve å skape et mest mulig helhetlig bilde ut av det gjennom teori og metode.

En time med macen (snobbenes foretrukne datamaskin, pc er for allmuen) er alt som skal til for at Blindheim kan stille sin presise diagnose (les: sykdomsbilde) på folk som bor utenfor Oslo 3. Trond Blindheim er ute av stand til å skjønne folks begeistring for denne tv-produksjonen, der ekte kystkultur, ekte norske småsteder og ekte norske nordmenn ble kringkastet live i 5 døgn.

Så har da også mannen planer om å flytte fra dette landet som han ikke forstår noe av, og som hans ”fag” er ute av stand til å hjelpe ham til å forstå: Jeg kommer til å flytte til Frankrike når jeg blir pensjonist. Jeg har planlagt en tilværelse på Korsica.

Vi kan bare ønske ham god tur. Vi er sikre på at Blindheim der vil kunne omgås flere representanter fra den rødvinsmarinerte, bablende norske middelklassen, og at han slipper å forholde seg til norsk virkelighet. Det blir nok en befrielse for begge parter.

Ny utlysning i Språkrådet

Norge er som kjent ”et av verdens rikeste land”. Rikt nok til å holde seg med et eget Språkråd – et slags språkpoliti, men uten myndighet til å verken å fengsle eller bøtelegge dårlig språkbruk. Heldigvis. I verdens rikeste land har vi råd til å holde oss med et slikt organ, skulle bare mangle.

En direktør med navnet Sylfest Lomheim skal gå av. En direktør med et slikt navn kan det ikke være lett å erstatte. Å finne Sylfest Lomheims etterfølger jobbes det derfor intenst med inne i Oslo. Godt for oss ”på gølvet” å vite det, tror ikke vi hadde sovet godt om natta hvis landet plutselig skulle stå uten en slik direktør.

I påvente av at rett kandidat skal takke ja til jobben har kulturdepartementet fått Sigfrid Tviekkja (!) til å vikariere midlertidig.

Sylfest Lomheim … Sigfrid Tviekkja … nå skjønner vi hvor vanskelig det må være å finne en verdig kandidat. Hvem kan toppe disse?

Dette brukte jeg lunsjpausen til å gruble over. Så sto det plutselig klart for meg hvem den neste Direktøren må bli: Hvem andre enn Balle Klorin - lederen av Norsk Supperåd, et organ med 400-500 ansatte. Han har solid ledererfaring, er vant til å lede komplekse organisasjoner og er attpåtil medievant. En soleklar kandidat.

Sylfest Lomheim … Sigfrid Tviekkja … Balle Klorin …. Det virker helt opplagt på meg.

Statsråd snakket utenfor manus, det måtte gå galt

Først bør vi berømme regjeringen for at den tar ansvar for et inkluderende arbeidsliv og gir folk med nedsatt arbeidsevne en sjanse. Noen annen grunn til at Hanne Bjurstrøm er arbeidsminister kan vi vanskelig se.

Ministeren, som ellers har gjort seg mest kjent pga. en 2 måneders sykemelding fordi hun har vært ”svimmel”, hadde ikke før kommet tilbake i arbeid før hun plumpet uti med en tåpelig og nedlatende uttalelse. På en konferanse NHO denne uka arrangerte i Operaen la hun tankeløst til noen ord som ikke sto i manus, og slengte dritt om folkets godstol nr.1: Stresslessen - en stol tusenvis av arbeidsfolk tilbringer fritida si i etter en lang dags hardt arbeid.

For Bjurstrøm er dette møbelet ”utrendy” og ”70-talls”, hvilket – direkte oversatt betyr: Stygg og smakløs. At hun på denne måten avslører sin snobbete, øvre middelklassepreferanse og hetser det arbeidsfolket hun vitterlig skal representere som AP-statsråd, falt henne ikke inn. Før etterpå. Siden de fatale ordene falt har hun prøvd på brannslukking i kjent stil. Men skaden er skjedd, og hun er avslørt som det hun vitterlig er: Enda en middelklassesnobb feilplassert i en nøkkelposisjon.
Hun kan sikkert få noen trøstens ord av statsministerfruen Ingrid Schulerud, som for et par år siden kom med uttalelsen: ”8 av 10 hjem jeg besøker har motemøbler”. Arne Jacobsen-stoler, Alessi-kanner og PH-lamper er normalt inventar blant den øvre middelklasse i hovedstadens bedre strøk.

Men stakkars, de vet vel ikke bedre disse to, så dårlig som de kjenner folket. I arbeiderklassen sitter vi i Stresslessen med stolthet. Kanskje ikke det mest fancy møbel, men jækla god å sitte i. Så kan de to damene slappe av i hver sin ukomfortabel Arne Jacobsen-stol: Jækla dyr og jækla dårlig å slappe av i. Men som kjent: For overfladiske folk er overflaten viktigst.