tirsdag 9. september 2008

Hvorfor Arbeiderklassen?


Noen har spurt hvorfor bloggen heter Arbeiderklassen. Hvem tilhører arbeiderklassen i dag? Er det i det hele tatt noen som regner seg for å tilhøre arbeiderklassen lenger? Er ikke hele problematikken lagt død?

Vi mener nei. Det er fremdeles forskjell på folk. Det er forskjell på en ansatt og en sjef/eier. Det er forskjell på en vanlig mann og en toppsjef. Det ser vi for eksempel stadig vekk i pressen når oppslag om opsjoner og bonuser lekker ut, gjerne etter at en toppsjef har gått i baret og dummet seg ut, eller har gjort en dårlig jobb og må gå. Hvis jeg (eller du) gjør en dårlig jobb får vi kjeft, eller i verste fall fyken. Når en slik toppleder gjør en dårlig jobb får han gjerne et par årslønner ekstra.

I tillegg har vi fått det jeg nærmest vil betegne som en snylteklasse. Det er de som ”jobber” med helt irrelevante ting, for eksempel en masse tullejobber innen byråkrati og media. Dette er gjerne universitetsutdannede folk som bruker tiden sin på å moralisere over andre. Her finner du paragrafrytterne i offentlig sektor, moralistene i media, levebrødspolitikere, alle de tusenvis av ansatte i en uhorvelig mengde organisasjoner som forfekter særinteresser.

Felles for disse er at ingen vil legge merke til om de kommer på jobb eller ikke. De har rett og slett ingen egentlig funksjon. Det til forskjell fra oss i arbeiderklassen, vi som produserer eller yter noe.

Derfor denne bloggen. Det trengs en kanal som kan snakke arbeiderklasseverdier. Med slike verdier mener jeg ærlighet, rederlighet og klar tale. Uten sensur og politisk korrekthet.

tirsdag 2. september 2008

Er det fattige i Norge?


Er det fattige i Norge? Unnskyld at vi spør. Men alt pratet om ”kamp mot fattigdom” får oss til å stusse. Etter vår oppfatning er det minst et par generasjoner siden vi kunne snakke om egentlig fattigdom i Norge, likevel hører vi stadig at regjeringen fører ”kamp mot fattigdom”.

Noen faller utenfor. Rusavhengige helst. Hvis du bruker alle pengene dine på alkohol eller narkotika har du ikke penger til hus og bil. Men er du fattig av den grunn? Nei, selvsagt ikke. ”De fattige” i Norge er jo selvforskylt fattige. De har penger i utgangspunktet, men pengene brukes til alt annet enn å sikre bolig og mat på bordet.

Det er derfor ikke så rent lite provoserende å høre politikere og andre snakke om ”kamp mot fattigdom”. Skulle rusmisbrukere få mer penger mellom hendene vil det bare føre til mer rus, ikke til mindre ”fattigdom”. Disse menneskene klarer ikke å ta vare på de mulighetene samfunnet gir dem, de er fanget i sitt misbruk.

Skal vi hjelpe dem nytter det ikke å pøse på med penger. Det som trengs er behandling og rehabilitering. De fleste rusmisbrukere mangler motivasjon til å gjøre noe med misbruket. Derfor er tvangsmessig behandling veien å gå. En rask, sjokkartet avrusning i en fengselslignende institusjon, etterfulgt av en lengre periode fysisk arbeid vil få de fleste på rett kjøl. Slik kan vi hjelpe 90% av rusmisbrukerne tilbake til fungerende samfunnsborgere.

Men tør politikerne skrive ut en slik resept? Eller vil de bare fortsette å pøse ut penger til rusmidler for rusmisbrukere og kalle det ”kamp mot fattigdom”?