Er det fattige i Norge? Unnskyld at vi spør. Men alt pratet om ”kamp mot fattigdom” får oss til å stusse. Etter vår oppfatning er det minst et par generasjoner siden vi kunne snakke om egentlig fattigdom i Norge, likevel hører vi stadig at regjeringen fører ”kamp mot fattigdom”.
Noen faller utenfor. Rusavhengige helst. Hvis du bruker alle pengene dine på alkohol eller narkotika har du ikke penger til hus og bil. Men er du fattig av den grunn? Nei, selvsagt ikke. ”De fattige” i Norge er jo selvforskylt fattige. De har penger i utgangspunktet, men pengene brukes til alt annet enn å sikre bolig og mat på bordet.
Det er derfor ikke så rent lite provoserende å høre politikere og andre snakke om ”kamp mot fattigdom”. Skulle rusmisbrukere få mer penger mellom hendene vil det bare føre til mer rus, ikke til mindre ”fattigdom”. Disse menneskene klarer ikke å ta vare på de mulighetene samfunnet gir dem, de er fanget i sitt misbruk.
Skal vi hjelpe dem nytter det ikke å pøse på med penger. Det som trengs er behandling og rehabilitering. De fleste rusmisbrukere mangler motivasjon til å gjøre noe med misbruket. Derfor er tvangsmessig behandling veien å gå. En rask, sjokkartet avrusning i en fengselslignende institusjon, etterfulgt av en lengre periode fysisk arbeid vil få de fleste på rett kjøl. Slik kan vi hjelpe 90% av rusmisbrukerne tilbake til fungerende samfunnsborgere.
Men tør politikerne skrive ut en slik resept? Eller vil de bare fortsette å pøse ut penger til rusmidler for rusmisbrukere og kalle det ”kamp mot fattigdom”?
Noen faller utenfor. Rusavhengige helst. Hvis du bruker alle pengene dine på alkohol eller narkotika har du ikke penger til hus og bil. Men er du fattig av den grunn? Nei, selvsagt ikke. ”De fattige” i Norge er jo selvforskylt fattige. De har penger i utgangspunktet, men pengene brukes til alt annet enn å sikre bolig og mat på bordet.
Det er derfor ikke så rent lite provoserende å høre politikere og andre snakke om ”kamp mot fattigdom”. Skulle rusmisbrukere få mer penger mellom hendene vil det bare føre til mer rus, ikke til mindre ”fattigdom”. Disse menneskene klarer ikke å ta vare på de mulighetene samfunnet gir dem, de er fanget i sitt misbruk.
Skal vi hjelpe dem nytter det ikke å pøse på med penger. Det som trengs er behandling og rehabilitering. De fleste rusmisbrukere mangler motivasjon til å gjøre noe med misbruket. Derfor er tvangsmessig behandling veien å gå. En rask, sjokkartet avrusning i en fengselslignende institusjon, etterfulgt av en lengre periode fysisk arbeid vil få de fleste på rett kjøl. Slik kan vi hjelpe 90% av rusmisbrukerne tilbake til fungerende samfunnsborgere.
Men tør politikerne skrive ut en slik resept? Eller vil de bare fortsette å pøse ut penger til rusmidler for rusmisbrukere og kalle det ”kamp mot fattigdom”?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar