fredag 24. juni 2011

Middelklasseignorant tramper i salaten


Sosiolog Trond Blindheim, rektor på noe som heter Markedshøyskolen, har avslørt hvor lite han skjønner av landet han bor i og hvor dårlig han kjenner sine egne landsmenn.

- «Hurtigruten - minutt for minutt» er valium-tv. Det er ikke redigert, ikke klippet og det er ingen ordentlig journalistikk. Det er like kjedelig som de gammeldagse pausefiskene. Hvor er høydepunktene? Det er platt og intetsigende, sier Blindheim til Dagbladet.

Denne taleføre representanten for den bablende middelklassen ergrer seg over NRK2s sensasjonelle tv-suksess. Det er i hans øyne helt uforståelig at folket benket seg for å se Hurtigrutens ganske langsomme ferd opp langs Norges kyst, innlagt 36 anløp til mellomstore og små norske tettsteder.

- Det er ikke noe vakkert når de kommer til havnene. Det er skur med bølgeblikktak, shoppingsentere. Det er stygt de fleste stedene de kommer inn til land. Det er som 17. mai på gamlehjemmet, der folk sitter og ser på togene og innslagene fra forskjellige deler av landet. Det er veldig ofte sånn kjedelig arkitektur. Samlingspunktet er en bensinstasjon og indremisjonskafeen, men folk synes det er vakkert, sier Blindheim.

Denne sosiologen sa følgende: Jeg har sett en times tid tilsammen av programmet på macen min.

For ordens skyld forklarer Wikipedia sosiologiens metode på følgende måte: Det sosiologiske arbeidet består i å undersøke samfunnet, i alle dets deler, og så prøve å skape et mest mulig helhetlig bilde ut av det gjennom teori og metode.

En time med macen (snobbenes foretrukne datamaskin, pc er for allmuen) er alt som skal til for at Blindheim kan stille sin presise diagnose (les: sykdomsbilde) på folk som bor utenfor Oslo 3. Trond Blindheim er ute av stand til å skjønne folks begeistring for denne tv-produksjonen, der ekte kystkultur, ekte norske småsteder og ekte norske nordmenn ble kringkastet live i 5 døgn.

Så har da også mannen planer om å flytte fra dette landet som han ikke forstår noe av, og som hans ”fag” er ute av stand til å hjelpe ham til å forstå: Jeg kommer til å flytte til Frankrike når jeg blir pensjonist. Jeg har planlagt en tilværelse på Korsica.

Vi kan bare ønske ham god tur. Vi er sikre på at Blindheim der vil kunne omgås flere representanter fra den rødvinsmarinerte, bablende norske middelklassen, og at han slipper å forholde seg til norsk virkelighet. Det blir nok en befrielse for begge parter.

onsdag 12. januar 2011

Ny utlysning i Språkrådet


Norge er som kjent ”et av verdens rikeste land”. Rikt nok til å holde seg med et eget Språkråd – et slags språkpoliti, men uten myndighet til å verken å fengsle eller bøtelegge dårlig språkbruk. Heldigvis. I verdens rikeste land har vi råd til å holde oss med et slikt organ, skulle bare mangle.

En direktør med navnet Sylfest Lomheim skal gå av. En direktør med et slikt navn kan det ikke være lett å erstatte. Å finne Sylfest Lomheims etterfølger jobbes det derfor intenst med inne i Oslo. Godt for oss ”på gølvet” å vite det, tror ikke vi hadde sovet godt om natta hvis landet plutselig skulle stå uten en slik direktør.

I påvente av at rett kandidat skal takke ja til jobben har kulturdepartementet fått Sigfrid Tviekkja (!) til å vikariere midlertidig.

Sylfest Lomheim … Sigfrid Tviekkja … nå skjønner vi hvor vanskelig det må være å finne en verdig kandidat. Hvem kan toppe disse?

Dette brukte jeg lunsjpausen til å gruble over. Så sto det plutselig klart for meg hvem den neste Direktøren må bli: Hvem andre enn Balle Klorin - lederen av Norsk Supperåd, et organ med 400-500 ansatte. Han har solid ledererfaring, er vant til å lede komplekse organisasjoner og er attpåtil medievant. En soleklar kandidat.

Sylfest Lomheim … Sigfrid Tviekkja … Balle Klorin …. Det virker helt opplagt på meg.