onsdag 20. august 2008

Plastisk kirurgi


I sommer har vi tilbrakt en del tid på badestranden. Normalt skal det være en nytelse for kropp og sjel. Men en tanke faller oss i hodet stadig vekk når damer over 30 svinser forbi: Det hadde ikke gjort skade med litt plastisk kirurgi!

Om det er for mye mat og for lite mosjon, eller begge deler: Mange av disse damene kunne trengt kyndig plastisk-kirurgisk overhaling. Det er bare å innse at forfallet setter tidlig inn hos norske kvinner (til forskjell fra de asiatiske), her er det mye å stramme opp, suge ut og glatte over.

Hvorfor skal vi egentlig ha motforestillinger til plastisk kirurgi?

Etter min oppfatning er dette en Guds gave, med penger kan en sliten og forfallen kropp pusses opp til nær sagt det ugjenkjennelige, på en måte som gir kvinnen økt selvtillit og mannen økt … nåja.

I løpet av de siste årene har plastisk kirurgi blitt så utbredt at de fleste kan tenke seg å bruke litt penger på ”oppussingsprosjektet”. Hvorfor pusse opp hjemme hvert andre år (slik mange gjør), når du heller kan pusse opp kjerringa?

Unnskyld at jeg sier det, men etter en sesong på badestranden står det klart for meg at for mange kvinner vil det være en langt bedre investering.

Må du være sur for å få statsstøtte?


Veldig mange av våre bekjente liker dansebandmusikk. Grunnen er enkel: De får så innmari godt humør av den musikken!

Du ser aldri et surt ansikt når det arrangeres dansegalla i idrettshallen. Folk kommer fra fjern og nær for å kose seg, drikke litt, og danse til den sene nattetime. Du ser aldri noen sure folk som sløver i krokene, nei alle svinger seg i dansen og har det innmari gøy sammen.

Så hvorfor er det slik at staten gir millioner til jazz og klassisk musikk, og ikke til dansebandmusikk? Du skal lete lenge etter surere tryner enn de du ser på jazzfestivaler eller i konserthus (dette vet vi for vi ser det på tv hvert år). Er det ikke fint nok å smile og le og kose seg? Skal du være nødt til å se sur ut for å få statsstøtte?

Problemet er vel at du må tilhører middelklassen eller overklassen for å få statsstøtte. Tilhører du arbeiderklassen må du betale billetten din selv. Og hva skal vel egentlig glade og fornøyde folk med statsstøtte? Det er vel sånn de tenker disse som jobber i departementet.

Dansebandmusikk er folkelig musikk – svingende og fengende melodier, enkle tekster, flott fremført av pent kledde musikere. Dette vil folk ha!

Men det er ikke fint nok for kultureliten. Der er visst kriteriet at jo færre folk som kjøper varen, jo mer penger bevilges fra staten. Rene bakvendtland altså. Der kan som kjent alt gå an!