Plastisk kirurgi

I sommer har vi tilbrakt en del tid på badestranden. Normalt skal det være en nytelse for kropp og sjel. Men en tanke faller oss i hodet stadig vekk når damer over 30 svinser forbi: Det hadde ikke gjort skade med litt plastisk kirurgi!

Om det er for mye mat og for lite mosjon, eller begge deler: Mange av disse damene kunne trengt kyndig plastisk-kirurgisk overhaling. Det er bare å innse at forfallet setter tidlig inn hos norske kvinner (til forskjell fra de asiatiske), her er det mye å stramme opp, suge ut og glatte over.

Hvorfor skal vi egentlig ha motforestillinger til plastisk kirurgi?

Etter min oppfatning er dette en Guds gave, med penger kan en sliten og forfallen kropp pusses opp til nær sagt det ugjenkjennelige, på en måte som gir kvinnen økt selvtillit og mannen økt … nåja.

I løpet av de siste årene har plastisk kirurgi blitt så utbredt at de fleste kan tenke seg å bruke litt penger på ”oppussingsprosjektet”. Hvorfor pusse opp hjemme hvert andre år (slik mange gjør), når du heller kan pusse opp kjerringa?

Unnskyld at jeg sier det, men etter en sesong på badestranden står det klart for meg at for mange kvinner vil det være en langt bedre investering.