De fleste arbeiderklassefolk har et nært og personlig forhold til tobakk, de fleste av oss begynte å røyke i tenårene. Noen har sluttet, men mange holder fremdeles ut til tross for aggressive angrep fra myndighetene, og utidig gnål fra moralister som står i ledtog med dem.
Også jeg tror at røykeloven har kommet for å bli. Det er derfor bare et spørsmål hvordan vi best kan overleve som røykere under dette strenge regimet. På de fleste arbeidsplasser er røyking fy-fy. Det er forbudt å røyke i kantinen, røykerommet er pusset opp og omgjort til treningsrom, og mange røykere blir jaget utenfor portene når de skal ta seg en blås.
Er det nå så sikkert at røyking er så farlig? Jeg tror vi må skille mellom fysiske og psykiske skadevirkninger. Rent fysisk er det mulig at det å røyke 20-30 sigaretter daglig i 40-50 år ikke er heldig for kroppen. Hoste og gule tenner manifesterer seg raskt, kols og lungekreft kan dukke opp etter noen tiår. Men hvem er vaksinert mot dødelige sykdommer? Jeg må innrømme at jeg fikk meg en god latter da amerikaneren som regnes som ”joggebølgens far” døde av hjerteattakk under en joggetur i en alder av noen og femti. Til pass for ham sier jeg, gjennom sin syke praksis hadde han påført normale mennesker dårlig samvittighet i bøtter og spann.
Når det gjelder den psykiske biten er jeg ikke i tvil om at røyking er sunt. Røykerne er kjent for sitt samhold og gode humør, begge deler er faktorer som bidrar til god psykisk helse. Moderne vitenskap har avdekket at minst halvparten av alle helseplager er psykiske, sånn sett er røyking for rene vaksinen å regne! Jeg klarer meg med både en fot og en lunge, men mister jeg mitt gode humør er jeg ferdig for godt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar