Sutring og syting lønner seg

Nordmenn har blitt et sutrete og sytete folkeslag. Folk premieres av myndighetene etter hvor stakkarslige de klarer å presentere seg. Enhver gruppe har egne organisasjoner og talspersoner som har som hovedoppgave å fortelle oss hvor jævlig de har det. Det som virkelig er jævlig er at det hjelper! Lover designes slik at disse sutrekoppene får beskyttelse og fordeler, penger bevilges med raus hånd til stadig flere særinteressegrupper. Det er selvsagt vi som må betale for kalaset.

Nå er det snart slik at den eneste gruppen som ikke får særfordeler og premieres av rause overføringer er hvite menn mellom 30 og 50 år! Kanskje skulle vi organisere oss og kreve vår rettmessige del av kaken? Når jeg tenker meg om har vel vi blitt systematisk diskriminert de siste 35 årene, fra det tidspunkt de militante feministene begynte å marsjere i gatene. Fra den dagen har alle lover gått i kvinnenes favør, er det rart det merkes? Menn topper jo alle negative statistikker. Vi dør tidligere, vi begår oftere selvmord, vi taper på alle bauger og kanter.

Er vi rett og slett blitt en truet art? Skulle det kanskje kvalifisere for statsstøtte?

Det skulle ikke forundre meg at vi hadde lykkes med et slikt prosjekt bare talegavene og frekkheten hadde vært på samme nivå som hos en del andre særinteressegrupper. I mangel på dette må vi nok fortsette å gå på jobb og betale regningene våre selv.

Er røyking egentlig så farlig?

De fleste arbeiderklassefolk har et nært og personlig forhold til tobakk, de fleste av oss begynte å røyke i tenårene. Noen har sluttet, men mange holder fremdeles ut til tross for aggressive angrep fra myndighetene, og utidig gnål fra moralister som står i ledtog med dem.

Også jeg tror at røykeloven har kommet for å bli. Det er derfor bare et spørsmål hvordan vi best kan overleve som røykere under dette strenge regimet. På de fleste arbeidsplasser er røyking fy-fy. Det er forbudt å røyke i kantinen, røykerommet er pusset opp og omgjort til treningsrom, og mange røykere blir jaget utenfor portene når de skal ta seg en blås.

Er det nå så sikkert at røyking er så farlig? Jeg tror vi må skille mellom fysiske og psykiske skadevirkninger. Rent fysisk er det mulig at det å røyke 20-30 sigaretter daglig i 40-50 år ikke er heldig for kroppen. Hoste og gule tenner manifesterer seg raskt, kols og lungekreft kan dukke opp etter noen tiår. Men hvem er vaksinert mot dødelige sykdommer? Jeg må innrømme at jeg fikk meg en god latter da amerikaneren som regnes som ”joggebølgens far” døde av hjerteattakk under en joggetur i en alder av noen og femti. Til pass for ham sier jeg, gjennom sin syke praksis hadde han påført normale mennesker dårlig samvittighet i bøtter og spann.

Når det gjelder den psykiske biten er jeg ikke i tvil om at røyking er sunt. Røykerne er kjent for sitt samhold og gode humør, begge deler er faktorer som bidrar til god psykisk helse. Moderne vitenskap har avdekket at minst halvparten av alle helseplager er psykiske, sånn sett er røyking for rene vaksinen å regne! Jeg klarer meg med både en fot og en lunge, men mister jeg mitt gode humør er jeg ferdig for godt!

Kjell Inge Røkke

Vi har sans for Kjell Inge Røkke. Han er et eksempel på at en mann med to tomme hender og ingen utdanning kan nå helt til topps med hardt og ærlig arbeid. Ikke rart at mange i middelklassen og overklassen har lagt ham for hat.

Denne mannen fra Romsdalen bygde opp egenkapital gjennom tøffe sesonger som maskinsmører på en fisketråler utenfor Alaska. I 1982 hadde han nok penger til å kjøpe sin egen båt, deretter bygde han en global virksomhet med American Seafoods Company i Seattle. En skikkelig grunder altså, en ”self made man”. I 1996 kjøpte han Aker, og resten er norsk industrihistorie.

Selvfølgelig har det stormet rundt mannen. Tønne-saken og ”skandalen” rundt båtsertifikatet for eksempel. Men annet er ikke å vendte, de gamle, rike familiene som styrer finans-Norge kan vanskelig akseptere at en dyslektiker uten utdanning slår dem på deres egen hjemmebane. Men det gjør han.

Artig det. Det viser seg at mange grundere verken har utdanning eller er særlig lesekyndige. Undersøkelser fra utlandet viser faktisk at hver tredje grunder har dysleksi! Er det snarere et konkurransefortrinn? Tiltakslyst og ideer har de nok av. De setter i gang og står på. Og mange lykkes altså, om ikke byråkratiet eller folk med ”gamle” penger stikker kjepper i hjulene.

Røkke fikk jo også napp hos parfymebaben Celina Midelfart. Flott dame, men klart det blir problematisk når en genuin arbeiderklassegutt som Røkke skal menge seg med fiffen.
Jeg anbefaler glatt Røkke å holde seg til sine egne.

Plastisk kirurgi

I sommer har vi tilbrakt en del tid på badestranden. Normalt skal det være en nytelse for kropp og sjel. Men en tanke faller oss i hodet stadig vekk når damer over 30 svinser forbi: Det hadde ikke gjort skade med litt plastisk kirurgi!

Om det er for mye mat og for lite mosjon, eller begge deler: Mange av disse damene kunne trengt kyndig plastisk-kirurgisk overhaling. Det er bare å innse at forfallet setter tidlig inn hos norske kvinner (til forskjell fra de asiatiske), her er det mye å stramme opp, suge ut og glatte over.

Hvorfor skal vi egentlig ha motforestillinger til plastisk kirurgi?

Etter min oppfatning er dette en Guds gave, med penger kan en sliten og forfallen kropp pusses opp til nær sagt det ugjenkjennelige, på en måte som gir kvinnen økt selvtillit og mannen økt … nåja.

I løpet av de siste årene har plastisk kirurgi blitt så utbredt at de fleste kan tenke seg å bruke litt penger på ”oppussingsprosjektet”. Hvorfor pusse opp hjemme hvert andre år (slik mange gjør), når du heller kan pusse opp kjerringa?

Unnskyld at jeg sier det, men etter en sesong på badestranden står det klart for meg at for mange kvinner vil det være en langt bedre investering.

Må du være sur for å få statsstøtte?

Veldig mange av våre bekjente liker dansebandmusikk. Grunnen er enkel: De får så innmari godt humør av den musikken!

Du ser aldri et surt ansikt når det arrangeres dansegalla i idrettshallen. Folk kommer fra fjern og nær for å kose seg, drikke litt, og danse til den sene nattetime. Du ser aldri noen sure folk som sløver i krokene, nei alle svinger seg i dansen og har det innmari gøy sammen.

Så hvorfor er det slik at staten gir millioner til jazz og klassisk musikk, og ikke til dansebandmusikk? Du skal lete lenge etter surere tryner enn de du ser på jazzfestivaler eller i konserthus (dette vet vi for vi ser det på tv hvert år). Er det ikke fint nok å smile og le og kose seg? Skal du være nødt til å se sur ut for å få statsstøtte?

Problemet er vel at du må tilhører middelklassen eller overklassen for å få statsstøtte. Tilhører du arbeiderklassen må du betale billetten din selv. Og hva skal vel egentlig glade og fornøyde folk med statsstøtte? Det er vel sånn de tenker disse som jobber i departementet.

Dansebandmusikk er folkelig musikk – svingende og fengende melodier, enkle tekster, flott fremført av pent kledde musikere. Dette vil folk ha!

Men det er ikke fint nok for kultureliten. Der er visst kriteriet at jo færre folk som kjøper varen, jo mer penger bevilges fra staten. Rene bakvendtland altså. Der kan som kjent alt gå an!