Postordrebruder

Ettersom norske kvinner har gjort seg helt umulige, er fenomenet postordrebruder stadig mer aktuelt. Mange menn overveier å skaffe seg en kone fra utlandet, her er noen nyttige råd og tips som forhåpentlig gjør valget litt enklere.

Postordrebrudene finnes i mengder på internett. Ved å betale et selskap får du gjerne e-postadresse og telefonnummer til en dame. Dette er et sjansespill og mange har brukt masse tid og penger til ingen nytte. Enkelte har også blitt lurt og sendt penger til flybilletter som aldri har blitt kjøpt. Sannsynligvis er det nigerianske svindlere som står bak.

Da er det mye bedre å undersøke i lokalmiljøet. Sannsynligvis kjenner du allerede noen som er gift med en utenlandsk dame. De fleste av disse damene har store familier i hjemlandet. Å gifte seg med en nordmann er populært i de fleste kulturer (unntaket er muslimer, men slike vil du ikke gifte deg med uansett). Det finnes alltid en søster, en kusine eller en nabodatter som kan tenke seg å flytte til Norge og gifte seg med en viking.

Som norsk mann kan du egentlig bare velge og vrake. Aldersforskjellen er nesten aldri noe problem. I slike kulturer er eldre menn gjerne de mest ettertraktede. Om du er 60 år kan du gjerne satse på en dame som er 30, men som en tommelfingerregel bør du ikke satse på en dame som er mer enn halvparten så gammel som deg selv. Det kan rett og slett bli for heftig.

De fleste postordrebrudene kommer fra Øst-Europa eller fra Asia. Selv er vi ikke i tvil om at vi vil satse på en asiatisk dame. De Øst-Europeiske damene er gjerne godt brukt, og mange lukter svette. Enkelte er også kyniske og vil skille seg så snart de har fått oppholdstillatelse. De asiatiske er derimot trofaste og lett å ha med å gjøre.

Før du tar skrittet og inngår giftemål vil vi anbefale at damen kommer på besøk til deg. Et 3 måneders turistvisum lar seg lett ordne. På den måten kan du se om denne damen passer for deg, og være sikker på at du ikke kjøper katta i sekken.

Global oppvarming er en gedigen bløff!

Toppen av politisk korrekthet er alt snakket om global oppvarming. Det er ikke måte på hvor bekymret politikerne skal være når dette temaet taes opp i alle mulige og umulige sammenhenger. Vi er imidlertid fremdeles en del som er sterkt skeptiske til denne teorien, ja vi mener faktisk at hele greia er en gedigen bløff!

Hvordan kan vi mene det? Er ikke alle eksperter enige om at global oppvarming finner sted?

Spørsmålet er feil stilt. Det er mulig at gjennomsnittstemperaturen på kloden er stigende, men hva skyldes dette? Kommer det av menneskelig aktivitet, eller er det snakk om naturlige svingninger? Det er sakens kjerne.

Al Gore fikk Nobelprisen for sitt ”miljøengasjement”. Snakk om hykler. Hva gjorde han som visepresident? Ingenting. Hva gjør han som privatperson? Ingenting. Tvert imot kan vi si. Han kjører rundt i en SUV og den luksuriøse og overdimensjonerte privatboligen hans sluker like mye strøm som en hel boligblokk. Det har vi lest i VG. Mannen tar altså ikke sine egne dommedagsprofetier på alvor.

Skal vi i arbeiderklassen da la oss plage med dårlig samvittighet fordi vi kjører egen bil til butikken? Skal vi slå av strømmen og krype ned i soveposen slik at Al Gore fremdeles kan ha varmekablene på full guffe i oppkjørselen til garasjen?

Hele greia er en gedigen bløff, rett og slett en metode for å holde arbeiderklassen unna de godene som overklassen tar som en selvfølge. Hermed er de avslørt!

Skal snobbene overta fotballen?

Fotball er en arbeiderklassesport. Eller var. For er det ikke påtakelig hvor høy snobbefaktoren i fotballen er blitt? Det er snart ikke plass til vanlige folk på tribunene under Tippeligakampene når VIPer og velstående sesongkortinnehavere fortrenger oss vanlige folk fra plassene våre.

Vi er for lengst fratatt ståplassene. Jeg tilhører den del av tilskuermassen som mener at det er best å stå når du ser fotball. Engasjementet har alltid vært størst på den del av tribunen hvor folk sto, er du engasjert må du bevege deg! Men det var ikke fint nok for NFF, ståplassene måtte bort og plastsetene inn. En stor del av stadion er nå avstengt for vanlige folk. Der sitter forretningsfolk med ryggen til banen og spiser middag med sine forbindelser. Snakk om supportere!

Problemet er selvsagt at det er så mye penger i toppfotballen at klubbene fortrenger arbeidsfolk på tribunen til fordel for kapitalsterke ”tilskuere”. Men er det noe som tror at disse spisegjestene gidder å komme den dagen klubben spiller i 2. divisjon? Selvsagt ikke. Da har de nok funnet seg et annet investeringsobjekt å plassere pengene sine i.

Nei, det er som man kan bli fristet til helt å droppe toppfotballen og heller konsentrer seg om en klubb i en lavere divisjon. Fotball er fotball uansett, og på en 2. divisjonskamp slipper du å vike plass for en snobb.

Kvinner og håndverkere

Dette er noe alle mannfolk har erfart: Ingenting kan tenne et kvinnfolk som en håndverker, og gjerne da en svett og litt skitten utgave av sorten.

Sannsynligvis er dette et fenomen som ligger dypt rotfestet i den kvinnelige biologien. Kvinnene er feminine vesener som av natur søker trygghet og beskyttelse hos en maskulin mann. Mannen er den sterke, han har tradisjonelt sørget for mat, husly og beskyttelse mot farer. Kvinnen er svakere, hennes rolle er av naturen å føde barn og ta seg av huslige sysler.

På tross av at dette faktum får moderne feminister til å rødme av raseri og skam, viser det seg gang på gang at disse dypt kvinnelige instinktene har overlevd. Den moderne og godt utdannede kvinne er fremdeles svak for maskulin styrke og handlekraft. Det er derfor håndverkere og tradisjonelle industriarbeidere er de mest ettertraktede når kvinnene plukker med seg en partner til såkalte ”one-night-stands”. Da duger ikke akademikere med tykke briller, da er det maskulin naturkraft som må til!

Dette er noe unge gutter bør gjøres oppmerksom på når de velger utdanning. Ingen vits i å slave ved leksepulten i årevis når du kan gjøre store penger som håndverker, og samtidig få damene til sengs. Hva mer kan vel en mann ønske seg?

Golfkriminalitet

Jeg anser golf som et samfunnsproblem. Gang på gang kommer det frem at lukkede miljøer konspirerer og klekker ut kriminelle planer mens de rusler rundt på plenen med golfkøller i hendene. Hvorfor får dette uvesenet fortsette?

Under en mye omtalt korrupsjonssak kom det frem at Siemens spanderte golfturer til Spania på offiserer med myndighet til å inngå kontrakter på vegne av forsvaret. Disse smøreturene foregikk under skalkeskjul av å være golfturer. Enhver idiot skjønner selvsagt at golf var en dårlig unnskyldning for å klekke ut kriminelle handlinger.

Tradisjonelt har golf vært en snobbesport, ja her snakker vi om selveste snobbesporten. Ingenting har fått meg til å endre oppfatning. Selv om både antall baner og spillere har økt de siste årene er snobbefaktoren høy. Det koster jo en formue å slippe til på en golfbane, årsavgifter på flere titusener av kroner er ikke uvanlig. Dette er bare enda en indikasjon på at det er pengesterke folk som frekventerer plenene.

Et annet sterkt negativt trekk med utbredelse av denne ukulturen er at verdifullt jordbruksland må vike plass for overdimensjonerte golfplener. I en tid da det er økende knapphet på mat lar altså myndighetene dette skje! Ren uansvarlighet!

Selve beviset på at golf i bunn og grunn er et skalkeskjul for kriminalitet er imidlertid det følgende: Hvorfor skulle folk bruke flerfoldige timer på en golfrunde hvis de ikke hadde et økonomisk motiv for det? Du kan vel ikke for alvor mene at en så gørr kjedelig aktivitet i seg selv skulle være motivet?

Kan muslimer tilhøre arbeiderklassen?

Vi i arbeiderklassen er opptatt av innvandring og de utfordringer dette følger med seg. I motsetning til de liberale og tolerante i middelklassen hender det nemlig rett som det er at vi må omgås disse utlendingene. Med utlendinger mener jeg selvsagt muslimene, de andre er det vel ikke særlig problemer med?

I arbeiderklassen er vi vant med å vise solidaritet. Mitt spørsmål er om muslimene tilhører arbeiderklassen? I tilfelle har de jo krav på solidaritet på lik linje med andre.

På min arbeidsplass har vi hatt enkelte muslimer på prøve, dvs. de har blitt sendt dit av arbeidskontoret for å få prøve seg. Sjelden har det vært særlig vellykket. Da tenker jeg ikke på språk eller kvalifikasjoner, jeg tenker mer på kultur og lagånd. På alle arbeidsplasser er jo arbeidsmiljøet viktig, det er her problemene melder seg.

Muslimene er i sjelden grad interessert i å delta på våre felles aktiviteter. Julebord er en klassiker. Selv om de blir invitert kommer de sjelden, er det pga. maten? Vi vet jo at de ikke spiser svinekjøtt, men hva er galt med pinnekjøtt av sau? Kan det være fordi våre kontordamer ikke går med slør?

Slik jeg ser det kan man vanskelig definere muslimene som en del av arbeiderklassen i Norge, rett og slett fordi de velger å stå utenfor den solidariteten vi tilbyr. De holder seg til sine egne og melder seg dermed ut. De få eksemplene på muslimer som faktisk deltar i sosiale sammenhenger er derimot stort sett o.k., men de kan da ikke regnes som muslimer etter min oppfatning.

Til forsvar for privatbilismen

Få ting gjør oss så eitrende forbannet som angrep på privatbilismen. Du kan være temmelig sikker på at angrepet kommer fra en høyt utdannet middelklasseperson bosatt i landets mest urbane strøk, der det som regel er gåavstand eller flust med kollektive transportmidler å velge i.

Aldri har vi nemlig hørt at en person fra arbeiderklassen, bosatt i et arbeiderklassestrøk, har fremmet slik kritikk. Vi vet nemlig hvorfor vanlige folk bruker privatbil og hvorfor dette hjelpmiddelet er livsviktig for oss i hverdagen. Hadde vi kunnet spasere i tøfler til jobben, eller gått på trikken rett utenfor stuedøren, hadde vi muligens gjort det. Men vi har rett og slett ikke dette valget!

De fleste arbeiderklassefolk begynner på jobb kl. 07.00. Å gå eller sykle er uaktuelt for de fleste pga. avstand eller klimatiske forhold. Busser eller tog kan være et alternativ for noen, men veldig mange har ikke mulighet til å velge dette, de er tvunget til å holde seg med egen bil for å komme seg på jobb og tjene til livets opphold. Dette til forskjell fra såkalte miljøaktivister, som for det meste er studenter som kommer og går som de vil.

Når arbeiderklassen da er tvunget til å holde seg med privatbil blir de dynget ned med avgifter og bompenger! Tynes skal vi, til vi knapt har penger igjen i pungen. Bilister er nemlig miljøsvin som må forfølges og aller helst utryddes!

Når skal disse natur- og miljøelskende middelklasseutopistene forstå at uten bilen så stopper arbeidslivet?

Grilling – en helårsaktivitet

Vi er midt i grillsesongen. Det stekes og freses på terrasser, balkonger og plener. Ingenting slår en gassgrill, en elektrisk grill kan til nød gå an, men kom ikke hit med disse fordømte kullgrillene som oser tennvæske over hele nabolaget. Nei, gassgrill må det være, jeg anbefaler glatt å investere i en Weber. Da er du sikret topp kvalitet på kjøttet.

Når det gjelder grilling er det mannen som er sjefen. Dette har de fleste kvinner skjønt, og de holder seg klokelig i bakgrunnen og konsentrerer seg om å dekke på og sette frem det andre som hører med til et godt grillmåltid. Det er rart med det, de beste kokker er tross alt menn. Tilfeldig? Jeg tror ikke det.

Enkelte kostholdsfanatikere skal på død og liv pushe sunne alternativer på grillen. Fisk, for eksempel, og grønnsaker. De fleste menn vil betakke seg, ingenting er tross alt som godt svinekjøtt eller kjøttfulle pølser. Imidlertid kan fisk og grønnsaker være et alternativ hvis du vil imponere en dame du er interessert i, da kan det også være greit å ha en flaske hvitvin på lur i kjøleren. Her snakker vi av erfaring.

I det siste har enkelte også fått satt opp grillhytter i hagen. En grillhytte gjør det mulig å nyte grillingens gleder til hvilken årstid som helst. Med litt egeninnsats koster det ikke all verden heller. I stedet for å sløse bort penger på en overpriset restaurant kan dette være et alternativ om du vil nyte et godt kjøttmåltid vinterstid. Slik kan grilling bli en helårsaktivitet!

Asiatiske kvinner er best

Denne artikkelen passer best for menn. Dermed er dere norske kvinner advart.

Veldig mange norske menn oppdager etter en stund at kvinnen de giftet seg med ikke er slik de trodde hun skulle være. Norske kvinner kan nok virke greie og si at de er opptatt av likestilling, men når det kommer til stykket er det de som skal bestemme. Etter at et gift par får barn er løpet kjørt. Fordi norske menn er systematisk diskriminert av lovverket, er det kvinnen som har all makt i ekteskapet. Dette vet norske kvinner, og de vet å benytte seg av det.

Ganske snart er mannen kuet under kvinnens lunefulle og ondskapsfulle innfall. Stakkars den mann som da tar til motmæle! Skillsmissen er snart et faktum, og kvinnen stikker av med hus og bil, hytte og innbo. Det er jo hun som får omsorg for barna og dermed all økonomisk støtte. Mannen må flytte på hybel og ta seg ekstrajobb for å betale avdrag.

Derfor denne artikkelen. Med en asiatisk dame får du ikke slike problemer!

Asiatiske damer er familieorienterte og opptatt av å skape trivsel og glede i hjemmet. De finner aldri på noe tull. De setter sin ære i å ha det rent og ryddig hjemme, og de lager middag til mannen kommer hjem fra jobb. Vi trenger vel heller ikke underslå at seksuallivet er utrolig mye bedre med en asiatisk kvinne. Mens norske kvinner er egoistiske og kravstore i sengen er asiatiske kvinner veldig opptatt av å tilfredsstille mannen først. Det er ikke tvil om hvem som er sjefen!

Det er selvsagt heller ingen ulempe at asiatiske damer er pene og slanke, ja, nesten ungpikeaktige, helt til de er nesten femti. Dette til forskjell fra norske kvinner som eser ut og blir utiltalende før de er førti.

Den eneste ulempen er at asiatiske damer kan ha problemer med å lære skikkelig norsk. Men som en kamerat av meg sa, du gifter deg ikke med en elskerinne for å diskutere politikk.

Den siste Sovjetrepublikk

Denne betegnelsen er det ikke vi som fant på. Vi husker ikke i farten hvem som sa det, men det er en uhyre treffende beskrivelse på tilstanden i Kongeriket.

Du kan ikke gjøre noe som helst uten å søke om lov. Og etter at du har søkt må du sitte i månedsvis å vente på svar. Når du så purrer på svar så har de som regel glemt hele søknaden! Dette er byråkratiet i et nøtteskall, typisk slik det var i kommuniststatene. Vanlige folk gir de glatt blaffen i, det er kun egne privilegier byråkratene er opptatt av.

Du må søke om lov for alt mulig. Skal du bygge en liten garasje er det helt utrolig hvor mange papirer du må fylle ut. Du bør helst ha advokat med deg. Vil du selge noe mat må du søke Mattilsynet om lov først, og de stiller helt vanvittige krav som må oppfylles før du kan servere en eneste svinepølse. Det er ren og skjær kommunisme spør du oss.

Nei, fri og bevare oss hvis folk bare kunne gjøre som de ville. Hva skulle byråkratrene gjøre da? Ta seg en vanlig jobb?

Gi meg en svinekotelett når som helst!

Det er ikke lenger mulig å glede seg over skikkelig norsk mat uten at en eller annen moralist skal komme og vifte med pekefingeren opp i ansiktet på deg. Alt vi spiser er usunt, alt er kreftfremkallende og dødelig.

Stort sett er det moralister fra middelklassen, matsnobber, økologiske fanatikere med tråsykkel og hjemmelagde klær som regjerer matspaltene. Norsk tradisjonsmat sables nord og ned. Det er som et under at vi som foretrekker vanlig norsk mat overhode lever til vi blir førti. Vi skulle jo vært døde for lenge siden i følge disse matmoralistene.

Aller helst skal du være vegetarianer. Å spise dyr er jo moralsk forkastelig, dyrene er våre brødre og søstere, å spise dyr er derfor jevngodt med kannibalisme. Sier matmoralistene som gumler gulrøtter og salatblader! Er det rart at de er bleke og blodfattige og må kjøpe kosttilskudd i helsekostbutikker?

Stadig vekk ser vi at etniske restauranter skamroses i matspaltene og får terningkast fem eller seks i landets aviser. Hvorfor? Er det fordi det serveres ris og ikke kokte poteter? Er det fordi hvitløk er en viktig ingrediens og det flyter med kokos- eller peanuttsaus, og ikke brun- eller hvitsaus? Er det fordi matspaltisten er en høyt utdannet middelklassesnobb som har glemt at farfaren var en fiskerbonde fra Vestlandet som aldri spiste ris i hele sitt liv?

Nei, gi meg en svinekotelett når som helst! Eller seibiff med løk. Kokte poteter har aldri drept et eneste menneske, og smør- og eggesaus må det være hvis det er kokt torsk på tallerkenen. Skikkelig arbeiderklassemat går aldri av menyen!

Kvinnefotball

Kvinnefotball? Ikke er det kvinner og ikke er det fotball.

En fotballkamp i Tippeligaen kan samle 20.000. En kamp i Toppserien for kvinner samler sjelden mer enn 200. Tilfeldig? Selvsagt ikke. Folk lar seg rett og slett ikke lure så lett, kvinner på fotballbanen er sjelden verdt å se for fotballen sin del … if you know what I mean.

Du skal ikke ha sett mye kvinnefotball før nivåforskjellen blir påtagelig. Stadig oppstår det merkelige situasjoner. Ofte skyldes det keeperne. De utroligste avslutninger kan resultere i scoringer, rett og slett fordi nivået på målvaktene er så dårlig. De når liksom ikke opp når skuddet kommer, de fleste av dem er jo kortvokste og har dårlig rekkevidde og spenst.

Tempo og teknikk er labert, klabb og babb inntrer til stadighet. Langskudd fra over 20 meter ser du sjelden, antakelig fordi spillerne ikke har kraft i beina til å fyre av skudd fra såpass langt hold. Derfor scores de fleste mål etter klyngespill foran mål.

Nei, i noen idretter må kvinner bare innse at de kommer til kort. Fotball er en slik idrett. Hold dere til håndball jenter, turn og synkronsvømming kan være et alternativ.

Flatskjerm, hjemmekino og stressless

Av og til får vi spørsmål om hva vi gjør på fritiden. Det er nesten alltid en baktanke med dette spørsmålet. Som regel gir det nemlig spørsmålsstilleren sjansen til å fortelle om sin egen fortreffelige fritid, som gjerne er fylt opp med høyverdige aktiviteter.

Aller helst skal du ha en aktiv fritid. Å trene og å drive idrett er typiske fritidsaktiviteter som gir stjerner i boken. Å gå på fjellturer, drive med fiske og fangst, padle i kajakk eller drive med terrengsykling likeså. Kulturelle aktiviteter er også høyverdige. Da helst teater, ballett, konserter og lignende. Å være med i en organisasjon er også gode greier, gjerne Amnesty, Naturvernforbundet, Røde Kors osv. Folk som har en aktiv fritid klarer ikke å la være å brife og breie seg om dette, det må liksom opp og frem: Hei, se på meg! Jeg er aktiv på fritiden!

Problemet er jo selvsagt at vi som tilhører arbeiderklassen ikke akkurat har flust med overskudd som vi kan ta ut på fritiden. Vi har jo faktisk vært på jobb og er trøtte og slitne etter en arbeidsdag på 8 – 10 timer, hvor vi har pleiet, produsert, servert eller ekspedert fra tidlig morgen. Skulle vi da brukt de 2-3 timene med fritid på å springe opp på toppen av en knaus?

Nei, vår fritid må vi bruke med omhu. Den er nemlig dyrebar for oss. Selv foretrekker vi et par timer i stresslessen hvor vi fyrer opp hjemmekinoanlegget med en god actionfilm. Flatskjermer på mindre enn 42 tommer overlater vi til åndssnobber fra middelklassen, selv sparer vi til en 50 tommers. Det er ingenting som kan måle seg med actionfylt underholdning på et hjemmekinoanlegg med skikkelig lyd.

Fritiden er dyrebar, den må vi ta godt vare på!

Heavy metal

Hard rock, eller heavy metal, er skikkelig arbeiderklassemusikk. Det har aldri vært lagd bedre musikk enn Led Zeppelin og Deep Purple. Hva kjennetegner denne musikken?

I tillegg til at den spilles av veldig gode musikere (verdens beste gitarister: Jimmi Page og Richie Blackmore, verdens beste vokalister: Robert Plant og Ian Gillan, verdens beste trommeslagere: John Bonham og Ian Paice), er musikken kjennetegnet ved sin maskuline og potente fremføring. Ikke rart den appellerer til arbeiderklassen! På samme måte som håndverkere legger sin ære i å gjøre skikkelig arbeid, er denne musikken bunnsolid håndverk kombinert med stolthet og tradisjon.

Det er derfor heavy metal lever videre i stort sett samme tapning som det disse pionerbanda leverte tidlig på 70-tallet. Her er det skikkelige musikere som lager solid rock, ikke femiidioter som danser til synthmusikk. Vi er også rimelig drittlei av denne såkalte ”world” musikken, der de trekker inn all verdens folkemusikk for liksom å gjøre den bedre. Politisk korrekt musikk for venstreekstreme kultursnobber er bare så grunnleggende uinteressant og døvt.

Det er for så vidt typisk at det nesten ikke finnes kvinner innenfor heavy metal (unntatt som groupies). Heavy metal er nemlig så vanskelig å spille at kvinner rett og slett ikke fikser det, derfor holder disse stort sett til i viseklubber eller i popbransjen der utseende teller mest.

Heavy metal er ikke for pyser!

Liker du opera? Da må du være homo!

Fordi det er bygget et nytt Operahus i Oslo til flerfoldige milliarder kroner skal det plutselig ha blitt populært å gå i operaen. Billettene skal visstnok gå unna som bare det. Hørt slikt vås?

Arbeiderklassen har aldri bedt om noen ny opera. Det er uansett bare Oslofolk som kan gå i operaen, så resten av landet er ekskludert. Arbeidsfolk vi har snakket med i hovedstaden har aldri vært i operaen og sier de heller aldri kommer til å gå der, unntatt oppe på taket for å se på utsikten. Tvert imot, alle vi har snakket med sier de skifter kanal hvis det er et operaprogram på tv, eller de raskt skifter radiokanal hvis noe slikt møl kommer ut av radioen.

Operaen er rett og slett snobbegreier som arbeidsfolk aldri har hatt noe forhold til eller har likt å høre eller se på. Et typisk overklassefenomen som kultureliten svermer rundt. At det også danses ballett i operaen sier egentlig det meste, alle mannlige ballettdansere er jo homo. Operaen er for snobbete kvinner og homofile menn.

Hvor mye annet kunne vi ikke fått for fire milliarder?
Mer motorvei for eksempel.

Velkommen til arbeiderklassens egen blogg!

Vi er dritt lei av å lese side opp og side ned om middelklassens sutring og synsing. Disse snobbene breier seg i aviser og blader, i tv og radio og på internett, og propaganderer for sin elitistiske gode smak og politiske korrekte holdninger, gjerne på bekostning av vanlige folks oppfatninger.

Nei, det er på tide at skikkelige folk får sin egen blogg. Her vil vi ta opp emner som vi er opptatt av. Vi er ikke interessert i snobbekultur eller politisk korrekthet, men i folkelig kultur og sunn fornuft!

Som folk flest er vi ikke redde for å si ifra, så om du syns enkelte artikler er litt freske og spissformulerte så er det kanskje fordi du vanligvis ikke finner slike meninger på trykk. Derimot hører du gjerne det samme sagt på tribunen under en fotballkamp, på puben eller i taxikøen på vei hjem.

Hvem er vel redd for litt klar tale? Ikke vi i arbeiderklassen i hvert fall.
Kjør debatt!